I forrige innlegg skrev jeg om begrepet delingsøkonomi. I dette innlegget vil jeg presentere tjenesten «Uber» som et eksempel på hva delingsøkonomi er.

Hva er Uber?

Uber er en app som kan lastes ned via iTunesGoogle play eller via Windows . Dette er en app som raskt, sikkert og fremtidsrettet fører sjåfør og passasjer sammen. I appen angir den som har behov for transport hvor de ønsker å bli hentet, og det sendes en automatisk forespørsel til den sjåføren som er nærmest. I appen får passasjeren en rekke informasjon presentert om sjåføren, samt en «rating». Her kan man se andre passasjerers erfaringer med samme sjåfør. I appen vises også turens rute, en rute man kan dele med familie og venner. Når turen er over blir ditt forhåndsregistrerte kredittkort belastet.

Pirattaxi

Pirattaxi-næringen har lenge vært en utfordring for regjeringen og stått sterkt som en ekstra inntektskilde for mange. I oktober 2015 skrev Aftenposten en artikkel om en 22år gamel pirattaxisjåfør som tjente over 230 000 på å kjøre pirattaxi. I artikkelen påpeker 22åringen:

Jeg tror politiet er glad for at fulle folk blir kjørt hjem slik at de slipper trøbbel med dem selv. Sånn sett gjør jeg jo en viktig jobb. Jeg fyller et behov.

«Jeg fyller et behov» – er et viktig poeng. Lenge har Facebook vært en viktig aktør for pirattaxi-næringen. Ulike Facebook-grupper har gitt oversikt over privatpersoner som kjører, når en kjører og til hvilke priser. Enkelte av gruppene runder over 6000 medlemmer. Hvis ikke dette illustrerer et behov, så vet ikke jeg. I 2009 ble Uber opprettet for å tilfredstille dette behovet.

Delingsøkonomi, formidlingsøkonomi eller privatkjøring?

Siden 2009 har ideen «Uber» vokst fra å være en noe diskutert form for pirattaxi til å bli taxinæringens største konkurrent. Så hva er det samfunnet har i mot denne teknologien? Hvorfor blir ikke en slik tjeneste tatt i mot med åpne armer når den dekker behovet til tusenvis av mennesker? Taxiselskapene mener Uber fører til urettferdig konkurranse. Denne såkalte «delingen» av ubrukte ressurser er ikke under statens kontroll.

 

12596774_10153421142500765_395531670_o
Screenshot Appstore

Begrepet delingsøkonomi kan du lese mer om HER, og handler i bunn og i grunn om at vi deler av ubrukte ressurser. Det er jo nettopp dette Uber handler om? Vi deler våre ressurser med fellesskapet. Jeg frakter deg fra A til B og du betaler meg. Det eksisterer fortsatt stor uenighet i hvilken grad Uber er en form for delingsøkonomi eller formidlingsøkonomi. Formidlingsøkonomi handler om at de som har raskest og enklest tilgang på en ting, kan komme i kontakt med de som trenger denne tingen. Denne kontakten blir formidlet via internett (feks. apper). I utgangspunktet ligger det et godt poeng i at Uber er en form for formidlingsøkonomi. Cecilie Henriksen påpeker i sitt blogginnlegg at Uber videreformidler at du har en ledig bil, kobler deg opp mot en som trenger skyss, og denne personen er villig til å betale deg for det. På den andre siden bør begrepet delingsøkonomi kun brukes om det som ligner vennetjenester – ikke kjøp og salg tjenester.

Det har kommet flere påstander om at aktørene i delingsøkonomien ikke betaler skatt. Petter Stordalen er blant en av de som mener delingsøkonomien (les Uber) er et system som innbyr til svart arbeid. Spørsmål om skatt er mye omdiskutert da skattereglene påpeker:

All økonomisk aktivitet som «drives for egen regning og risiko, har et visst omfang, er egnet til å gå med overskudd over tid og tar sikte på en viss varighet» registrere seg som næringsvirksomhet.

Taxinæringen er en viktig samfunnsaktør som blir ansett som en viktig del av kollektivtransporten. Det er her forskjellen på Uber og taxinæringen ligger. Kun en av disse er regulert – og bidrar positivt til samfunnet. Uber på den andre siden, tilbyr akkurat den samme tjenesten i et uregulert marked. Spørsmål om sykepenger, permisjon og feriepenger er også en annen del av debatten regjeringen må finne ut av for at Uber ikke skal bli ansett som et svart marked. Karl Philip Tangen skriver et godt innlegg om hvordan regjeringen kan løse Uber-problemet.

 Hvordan skal vi forholde oss til delingsøkonomien i Norge?

Til syvende og sist er det vi som forbrukerene som styrer den retningen samfunnet tar. Vi kan raskt adoptere ny teknologi, gjøre Norge mer effektivt. På denne måten vil vi unngå at teknologien går foran samfunnet og vi kan bli et foregangsland for delingsøkonomien. Uber er en tjeneste som baserer seg på den nye samfunnstrukturen; tillit. Delingsøkonomien vil ikke være noe uten dette. Vi er på vei inn i ett nettverksbasert samfunn der mennesker er samarbeidspartnere og vi lever av å dele. Nettverkene er fleksible fordi vi oppsøker de tjenestene som er tilpasset våre behov. Det er den viktigste årsaken til at Uber bør tas i mot med åpne armer – vi har tillit til våre «samarbeidspartnere». Uber-sjåførene er lik deg, du ser hvilke vurderinger sjåførene har og det er veldig enkelt.

Uber App
Kilde: https://www.flickr.com/photos/bernardorita/16460369910

// Celina Røste

Kilder

http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/09/16/2145/konomi/delingskonomi-apper-og-taxi

https://Ikt-norge.no – delingsøkonomien bra eller dårlig?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Jeg-har-tjent-230000-pa-pirattaxi-sa-langt-i-ar-8221191.html

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-trafikk/stordalen-et-system-som-innbyr-til-svart-arbeid/a/23593457/

2 thoughts on “Uber – delingsøkonomi eller privatkjøring?

  1. Utrolig godt drøftet angående det økonomiske aspektet og hvorvidt Uber tilhører delingsøkonomi. Liker også måten du fletter linker og alt sammenhengende inn i teksten så det blir lett og spennende å lese det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *