Skjermbilde 2016-02-26 kl. 12.13.28

Infinitiv: Å sammenligne seg med andre

Infinitiv er en grammatisk utgangsform av verb. Infinitiv er markert med «å»- det såkalte infinitivsmerket. Man tar ofte utgangspunkt i infinitivet når man skal omtale et verb eller ramse opp de øvrige grammatiske former av verbet. I dette blogginnlegget vil jeg presentere deg for en gradbøying av ordet «å sammenligne». En kan definere «å sammenligne» på følgende måte;

Å undersøke eller vurdere noe i forhold til noe annet for å få fram eventuelle likheter og ulikheter (Lexin).

Gina Liabø skrev forrige uke ett innlegg om å være student i 2016. I dette innlegget trekker hun frem ett av Robert Cialdinis 6 prinsipper for påvirkning; å like og bli likt. Dette prinsippet omhandler hvordan vi mennesker foretrekker å si ja til de menneskene vi liker og som er lik oss selv. Gjenkjennelser påvirker i hvilken grad vi liker ting og spiller en viktig rolle i beslutninger (Cialdini 2011, 206), altså en form for sammenligning. Dette kan ses i sammenheng med at en ønsker å være lik de man vil bli likt av, og derav sammenligner oss selv med andre. Det digitale samfunnet har lagt litt opp til dette. Alt måles, i form av fans, followers, likes og delinger. Følger du noen på sosiale medier som har tusenvis av followers, så sammenligner man gjerne seg med disse personene – spesielt hvis de ligner deg selv (i form av alder, kjønn, geografi osv.) Dersom en av dine venner har en eller to ekstra nuller bak antall følgere, sitter man kanskje igjen med spørsmålet om hva som gjør den personen så annerledes enn deg?

Slike målingssytemer benyttes ikke bare i sosiale medier, men også innad i bedrifter. Slike systemer gjør det lettere for bedrifter å få oversikt over hvor godt eller dårlig dine selgere gjør det. Hvordan er deres msa (mersalg andel), omsetning pr time eller omsetning av hovedprodukter. Slike «rankingsystemer» er svært vanlig, og et ofte brukt argument er at disse systemene motiverer de ansatte. Enkelte lister er offentlige mens andre holdes kun tilgjengelig for ledelsen og den enkelte det gjelder. Det finnes flere diskusjoner om hvor vidt slike offentlige rankingsystemer er motiverende eller demotiverende. Jeg tror ikke det finnes ett korrekt svar på dette, men jeg bidrar gjerne med min opplevelse av å alltid bli sammenlignet med andre.

Presens: Jeg sammenligner meg selv med andre

Presens er en tidsform av verb som vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid. Den brukes også for å beskrive en spesifikk tilstand, noe som skjer regelmessig, og til en viss gradimages også til å beskrive en handling som vil skje i nær fremtid.

At jeg sammenligner meg med andre er verken frivillig eller tvunget, likevel skjer det regelmessig. Hverdagen består av utallige lister; todo-lister, Facebook-chat-lister, handlelister, blogg-lister og meg-som-selger-lister. Det er ikke nødvendigvis slik at alle listene legger til grunn for sammenligning, men de er form for strukturering av meg i forhold til andre (eller annet). Når man hele tiden blir satt inn i ett system basert på resultater (ikke innsats), føler man seg mer eller mindre tvunget til å sammenligne seg med andre. Jeg vet med meg selv at jeg vil være best, derav oppstår ett kontinuerlig press å om å være bedre enn gjennomsnittet. For å oppnå dette må en se til de som er bedre enn seg og lære av dem. For bedrifter og deres ansatte kan dette ha en positiv effekt og bidra til å øke ytre motivasjon. Ytre  motivasjon oppstår i det en ansatt utfører en handling som følge av press fra andre eller seg selv. Handlingen utføres for å oppnå noe som ligger utenfor aktiviteten, som belønning eller anerkjennelse. Ved å se til de som er bedre enn seg kan man finne felles styrker og svakheter,  som igjen bygger på å like og å bli likt prinsippet. Mennesker søker anerkjennelse, og slike ranking-systemer åpner for dette. Streber man etter anerkjennelse skal man ikke se bort i fra at man i større grad sammenligner seg med andre.

Optimalt for en bedrift vil være å øke de ansattes indre motivasjon. Denne formen for motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, altså selvbestemt og kompetansegivende. I det jeg sammenligner meg med andre settes ting i perspektiv; en får innsikt i hva man selv burde bli bedre på, og hva man gjør bedre enn andre – det er kompetansegivende. Det er dette det digitale samfunnet har lagt opp til; at jeg lettere skal kunne se til de som en best, ved å se på lister og målesystemer (feks. blogglisten), og derav finne ut av mine styrker og svakheter. I det sammenligningen er selvbestemt, kompetansegivende og man opplever anerkjennelse kan kan si; «at jeg sammenligner meg med andre» – har en positiv effekt.

Perfektum: Jeg har sammenlignet meg med andre

Perfektum brukes til å uttrykke handlinger som startet i fortiden, som fortsetter, eller har virkning i nåtiden. Da jeg fikk min første jobb som 17åring i 2012, ble jeg tidlig introdusert for ulike rankingsystemer. På bedriftens intranett fantes det en liste der alle ansatte kunne gå inn å følge med på seg og sine resultater, men også alle andre sine. Jeg kunne sammenligne meg med både fulltidsansatte og butikksjefer. Jeg registrert tidlig at mitt navn stod relativt høyt oppe på listen, noe som ga meg en skikkelig boost. Det var kult at 17 år gamle meg, gjorde det bedre enn vokse autoritære mennesker, for jeg var verken voksen eller autoritær. Siden da har jeg blitt mer opptatt av å se meg i likhet med andre. Dette er en handling som startet i 2012 som har stor betydning i dag. Siden 2012 har det oppstått et økt fokus på å være synlig, som betyr at den med flest følgere, eller den som er høyest på blogglisten vil være den som har størst mulighet for å være mest synlig.

I løpet av 4 år har det å kontinuerlig bli sammenlignet av arbeidsiver i større grad gitt meg økt selvfølelse. Man kan si at selvfølelse handler om å akseptere at man er som man er. Jeg har i større grad fått mulighet til å reflektere over hvilke områder jeg kan bli bedre på, og hvilke områder jeg er best på – det er rett og slett dette rankingsystemene forteller. Økt selvfølelse er også et resultat av at jeg hele tiden har ett mål. Å være målbevisst har gitt meg en retning på arbeidet og det har vært avgjørende for motivasjon.

Startup Stock Photos
Startup Stock Photos

Imperativ: Sammenlign!

Imperativ beskriver verbets forhold til de faktiske forhold og til noens ønske og vilje. Imperativ uttrykker en befaling, et direkte forbud, eller en direkte oppfordring.

Enkelte lister gir deg en ide om hvor godt du gjør det, de samme listene sier også noe om hvor mye
dårligere du er enn andre. La oss si en liste på hundre personer, du ligger på 40.plass. Du er faktisk bedre enn 60%, men det du anatgelig tenker over er at du er dårligere enn 39 andre? Samfunnet er opptatt av prestasjoner. Vi setter høyere krav til oss selv blant annet fordi den digitale verden har lagt opp til det. Vi vil levere gode resultater, slik at man blir en attraktiv arbeidstaker for bedriften. Du opparbeider et forventningspress til deg selv; hva skal jeg gjør for at de riktige og viktige personene skal like meg? Når du føler andre gjør det bedre enn deg, og du tenker at du aldri kommer til å bli så «stor» eller har like stor betydning – det er da du må prøve.

Vil du være en liten fisk i en stor bolle eller stor fisk i en liten bolle?

Ikke glem at ulike personer antagelig vil strukturere den samme litsen, med de samme kriteriene og de samme deltakerne – forskjellig. Jeg oppfordrer til å sammenligne deg med andre. Man blir aldri større enn det man selv prøver å bli. Sammenligning handler mye om perspektiver. I utgangspunktet kan du tolke en sammenligning hvordan vil – det handler om hvilke «briller» du ser det med. Rankingsystemer kan være så givende du bare vil, selv om du ligger på siste plass, du må velge å se det positive i det. For du er faktisk bedre enn mange andre, du er bedre enn alle som ikke prøver.

Hva om jeg ikke hadde sammelignet meg med andre?

Det er en hårfin linje mellom god og dårlig rangering av ansatte. En stor del ligger i hvordan resultatet blir presentert og hva som er kriteriene for rangeringen- ingen blir motivert av å bli «skammet» offentlig.

Å rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for så å fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig støtte verken logisk eller empirisk, sier Kuvaas.Print

Om jeg aldri hadde blitt sammenlignet ville jeg antagelig kjedet meg på jobb. Noe av spenningen i arbeidshverdagen er å se hvordan jeg ligger an. Jeg presser meg selv til å yte mer, jeg vil ha navnet mitt opp og frem! Jeg blir skuffet hvis listene ikke blir oppdatert etter gode salg, og jeg blir skuffet når jeg synker på listen. Jeg blir derimot vanvittig glad når jeg går oppover, for da vet jeg at noen har lagt merke til arbeidet mitt. Om det skulle gå dårlig så vet at jeg en gang har gjort det bra, og derfor er det fullt mulig å være like god – om ikke enda bedre!

Jeg velger å runde av der jeg startet; slike målingssytemer gjør det mulig for arbeidsgivere å ha oversikt over hvor godt arbeidstakerne gjør det, og det kan virke motiverende. Det snakkes mye om hvordan ansatte skal motiveres, og hvilke effekt sammenligning kan ha på den enkelte. På samme måte som de ansatte måles av ledelsen, burde kanskje ledelsen bli målt av de ansatte? Kanskje dette kan virke motivirende for de som skal motivere. Kanskje de «riktige» menneskene kan se til de «viktige» personene?

Jeg oppfordrer: sammenlign!

Del gjerne dine erfaringer med å bli sammenlignet av en arbeidsgiver i kommentarfeltet. 

Du kan lese mer om sammenligning av ansatte på følgende linker:

https://www.finansforbundet.no/aktuelt/ulovlige-malinger-av-prestasjoner/

http://recruiter.monster.no/hr/hr-best-practices/personalhandtering/ansatte-prestasjoner/hvorfor-bor-jeg-gjennomfore-vurdering-av-ansatte.aspx

// Celina Røste

5 thoughts on “Gradbøying av «å sammenligne ansatte»

  1. Takk for interessant innlegg! Jeg har virkelig undret over hvordan folk opplever å bli rangert.
    Jeg tror poenget om at folk har godt av å vite hvordan de ligger an i forhold til andre. Eller som Jack Welch sier:
    «The biggest cowards are managers who don’t let people know where they stand.»

    Hvis du lurer på hva som motiverer folk, anbefaler jeg denne korte videoen: The surprising truth about what motivates people https://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

    Takk igjen for godt innlegg!

    1. Tusen takk for tilbakemelding KP! Jeg har undret over det selv, og forstår det slik at det er veldig individuelt. Jeg tror det er viktig å blir vurdert opp mot andre, man må bare velge å se «utfallet» fra et positivt perspektiv.

      God video, den var absolutt verdt å se!

  2. Du er utrolig flink til å skrive – ikke minst til å blogge!

    Og jeg er helt enig i at jeg hadde kjedet meg på jobb dersom jeg ikke hadde blitt sammenlignet. Når noen er bedre enn deg, skal man bruke det som motivasjon til å bli enda bedre selv.

    Når jeg sammenligner min blogg med din, motiverer det værtfall meg til å få en enda bedre blogg 🙂

    1. Så hyggelig kommentar Pernille, tusen takk! Der fikk jeg et smil om munnen 🙂 Jeg tror mye handler om hvordan man velger å se utfallet av rangeringen, man blir jo aldri bedre enn man velger selv!

      Stå på med bloggingen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *