Oppdatert 31.05.2016

Fra å være en tradisjonell live-opptreden til å bli en digital leie-tjeneste, har musikkindustrien utviklet seg i takt med det digitale samfunnet. For å forstå den fremtidige utviklingen må en se til den grunnleggende forståelsen bak utviklingen av musikkbransjen: Arne Krokan påpekte i forelesning

Jo mer digitale folk blir, jo høyere digital kompetanse får man. Det blir derfor lettere å gjøre tiltak for å tak i best mulig utvalg fra hele verden til lavest mulig pris

For 100 år siden fantes det kun en måte å lytte til musikk på – man måtte oppleve musikken live. For at musikk skulle bli en realitet måtte en oppsøke musikere som kunne spille for deg med sine instrumenter. Musikk var en tjeneste. I dag er realiteten noe annerledes. Musikken ligger tilgjengelig på smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner som et resultatet av internett og digitaliseringen. Via tjenester som Spotify og YouTube har en umiddelbar tilgang til over 10 millioner musikkspor fra små og store plateprodusenter. For å forstå hvordan musikkindustrien har utviklet seg, er det viktig å forstå endringene industrien har vært utsatt for.

Allerede på 1920 tallet skjedde det store endringer i musikkindustrien. Radioen ble presentert for for det norske folk. Via radio kunne en kommunisere til en hel nasjon samtidig og på få år ble radioen som et massemedium utviklet. Det norske folk kunne nå sitte hjemme å lytte til musikk, og behovet for å oppsøke musikeren ble borte. Musikk ble en immateriell tjeneste; tjenesten ble konsumert på samme tid som den ble produsert, og den kunne ikke lagres. Til tross for radioens fremtreden oppstod det tidlig problemer: det var umulig å finansiere det, og utelukke noen å få tilgang til det.

20487311114_623fa6a548_z7537858746_6224ef33d0_z

LP-plater og kassetter ble et svar på problemet radiokanalene tidligere møtte; nå måtte en betale for tilgang til teknologien. Dersom du valgte å ikke betalte, fikk du ikke tilgang til lyd. Selv om produktet løste tidligere problemer, oppstod det raskt utfordringer i henhold til distribusjon. LP-platen eller langspillplate, er et analogt produkt hvilket medfører problemer i det en forsøker å kopiere det. Kopierer man fra LP til kassett så reduserer man lydkvaliteten, derav ble problemet generasjonstap i kvalitet reelt.

Det skulle ta omlag ti år fra LP-platene ble presentert i 1970, til CD (Compact Disk) ble tilgjengelig som et industrielt produkt. Det skjedde noe fundamentalt da CDen kom, denne gangen ble musikken digital.  Musikken ble kodet, som betød at en kunne produsere perfekte «kopier», der kopien ble like god som orginalen. Selve begrepet «kopi» hadde ingen betydning, for en kunne nå produsere «flere originaler».

Som en videreutvikling av disse industrielle produktene ble MP3 spilleren presentert på begynnelsen av 90tallet. Med MP3 åpnet man for muligheten til å få musikken ut fra en CD og inn digitalt. En kodet musikken ut fra CDen slik at hvem som helst kunne kopiere og distribuere den. MP3 gjorde det lettere å distribuere musikk via Internett. En CD med MP3-filer kunne typisk inneholde over 100 spor, mens en MP3-spiller kan lagre flere tusen sanger tilsvarende ukevis av musikk dersom de har innebygd harddisk.

Musikkbransjen mistet kontrollen

Med MP3 kunne en komprimere filstørrelsen betraktelig, uten at en hørte noen tydelig forskjell. Kopien var av perfekt kvalitet. På slutten av 90-tallet / begynnelsen av år 2000 oppstod det problemer med at internett fortsatt var for tregt til å kunne dele filene over internett. Dette resulterte i at vi plasserte musikken tilbake på CD, ga platen videre og patent-problematikken oppstod.

Kilde: http://www.ipt.ntnu.no/~knutb/mp3-player/logik_log3502-256.jpg
Kilde: http://www.ipt.ntnu.no/~knutb/mp3-player/logik_log3502-256.jpg

 

I 2005 lanserte Google tjenesten YouTube, og i 2008 ble strømmetjenesten Spotify lansert. Dette er tjenester som lar brukerne lytte til musikk fra et digitalt musikkbibliotek via internett. For ganske nøyaktig 5 år siden publiserte NRK en artikkel om at «CD-platen dør i mai eller juni». Dette som et resultat av at samfunnet ikke ønsker å betalte 199 kr for en CD-plate, men søker digitale musikktjenester. I dag betaler man halve prisen, for ubegrenset tilgang til musikk.

Med strømmetjenester trenger en ikke lenger eie musikken, man leier den.

Musikkbransjens forretningsmodeller har vært igjennom en fullstendig utvikling. Hvis du ville ha en låt for 10 år siden måtte du kjøpe en hel CD. Nå betaler du for å kunne velge og vrake i millioner av albumer og artister. Hvordan vi konsumerer musikk har endret seg. CDen har blitt d-bundlet; splittet opp og gjort tilgjengelig for alle, slik vi ser på tjenester som iTunes og Spotify.

Hvordan har utviklingen påvirket meg?

Som en del av nettverks-generasjonen; den generasjonen som har utviklet seg sammen med internett, kan jeg så vidt huske tilbake til kassettspillerne og den berømte blyanten. Siden den tid har jeg utviklet meg, og musikktjenestene har utviklet seg. I dag er jeg aktiv bruker av Spotify. 90% av tiden jeg er på Spotify tiden lytter jeg til Norway top 50 og Global top 50, da jeg antagelig er utsatt for sosiale bevis. Her får jeg variert musikk, samtidig som listene oppdateres kontinuerlig – dette er fordelen med de digitale musikktjenestene. På den andre siden tilpasser Spotify utvalget basert på min smak, og folk som ligner på meg sin smak – dette gjør det enklere å oppleve nye sanger og nye artister.

På fagspråket kalles dette Collaborative filtering

Det betyr at tjenester anbefaler noe for deg, basert på andre som ligner på deg. Det denne geniale funksjonen gjør er å lage personifiserte anbefalinger, basert på andre menneskers preferanser. Algoritmen tar utgangspunkt i en sang, eller et album som flere har spilt gjentatte ganger og finner album/sanger som er tilsvarende det du ellers hører på. For å si det på godt norsk – det er genialt og det forandrer min opplevelse av Spotify. Jeg får godsakene servert rett foran meg.

På den andre siden resulterer dette i at jeg ikke får utfordret min musikksmak, da jeg som oftes blir anbefalt den samme sjangeren gang på gang. Ser jeg tilbake i tid, var musikken jeg lyttet til preget av flere artister, flere sjangere og jeg brukte tid på å lete frem de gode sangene. Dermed kan jeg anta at teknologien også har begrenset mitt utvalg, selv hensikt er at musikken er ubegrenset.

Hvor ender musikkindustrien i fremtiden?

Det er vanskelig å web-3-0-music-producers-music-distribution-futurekomme med et konkret svar på hvilken retning musikkbransjen tar i fremtiden. Vi mennesker har som et grunnleggende behov å opprettholde det sosiale, ref. maslows behovspyramide. Mye tyder på at underholdningsfenomnet blir viktigere, at artister må finne sin «egen greie», for å være unik men kommersiell. Mennesker samles igjen for å dele og oppleve musikk. Kanskje løsningen er å ta et skritt tilbake? La musikerne gå ut å spille og opptre for å opprettholde kontroll? Så kanskje vi faller litt tilbake til der vi startet, altså musikk som en livetjeneste.

Ny teknologi som VR-briller, VR-kamera, smartklokker og smartbriller er også med på å gjøre musikken tilgjengelig på en ny måte. VR-briller gjør det i utgangspunktet mulig å oppleve en live-konsert, hjemme. Nå kan du strømme musikk igjennom klokken din, samtidig som du velger i mellom millioner av sanger. Det som er sikkert er at teknologi bestemmer hvilke forretningsmodeller du må ha, og hvordan du skal forholde deg til dette økonomisk. Nye måter å anvende musikken krever at artister og produsenter følger den kontinuerlige utviklingen, for å tilpasse seg forbrukerene. Vår digitale verden forsvinner ikke med det første, og så lenge den eksiterer må det opprettholdes en balanse mellom forbrukermakt og kontroll fra produsentene selv, for å unngå finansierings-, patent- og distribusjons-problemer.

Kilder

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn . Cappelen Damm AS.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo:  Cappelen Damm AS.

http://forskning.no/musikk-teatervitenskap-data-elektronikk/2013/03/musikkens-elektroniske-fremtid

Fremhevet bilde 

Alle bilder hentet fra https://www.flickr.com

 

//Celina Røste

3 thoughts on “Musikkindustriens digitale utvikling

  1. Interessant innlegg! Kanskje et skritt tilbake er lurt. Håper ihvertfall ikke musikere slutter med de gode gamle konsertene, selv om det digitale bare blir større og større..

    1. Tusen takk! Det håper virkelig ikke jeg heller, musikk handler jo om selve opplevelsen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *